Robin Hood å Haugar i cupfinalen då fjernsyne kom
"Tenk å vær 10 år når det kom et flokanes nytt svart kvitt fjernsyn i huset. Bildene seilte ijønå lausa loktå fra sendaren på Ulriken i Bergen, å me tok di inn jønå ei jysla svære antenna på taket. så ruva sånn i lannskape at all verden lett konne se kim så hadde fått fjernsyn.
«Nei, nå har jammen Dalen ó fått seg fjernsyn, « sa folk når di jekk forbi nåken så hadde honge litt itte mé å få seg bergensantenna.
Naboen sko aldri ha svineriet i hus, han hadde slettens ikkje bruk for nåken flimrekasse hima i stuå. Ikkje før Haugar kom te cupfinalen åré ittepå, men då vá det gjort.
Det nya møbelé i vá i tik med rilla messing på beinå, fjernkontrollen for lys å lyd hadde longe ledning.
Robin Hood samla adle ongane i gatå foran skjermen hos oss, men me satt jerna et kvarter å såg på gullfiskane før senningå bjynte."
Sjétongane på fri eksos."
Om oppveksten å livet i å rondt Haugesund på 50, 60 og 70 tallet
Av Geir Kvam
Me høvla sjerebrett i sløyden så flisene føyk.
Det vá barra sånn det vá......
«Sjetongane på fri eksos» é den andra bokå om oss så vokste opp i Haugesund på femti, seksti å syttitallé. Her får du greia på ka me tenkte, ka me gjorde, å koss det egentligt vá.
Når du bjynne å mimra skjer det samma kver gong. Det eina tar det andra, å historier bobla opp akkurat så vatnet i ein tette sluk. Møkje galskap, å monge fine stonder é samla mjydlå permane i bøkene om Sjétongane. Det é lesning med høge mimrefaktor, å latterdøra på vidt gap.
Femtiårå vá møkje hattar å frakkar, kåper å slør, å gravalvoret låg tjokt utanpå monge. Di biskaste så allti hadde press i bokså, vågte ikkje ongane i gatå å se i auene ein gong. Det skó ikkje vær nåke tull, longt i fra, men det blei det selvfølgeligt likavel, for det vá alltid nåken skoierar onna hattane eller inni frakkane så ikkje tok livé så alvorligt så andre.
Adle så ikke har opplevd sekstiårå, har gått glipp av historiås mest makaluse tiår. Dagane vá så innholdsrike at dårr sikkert konne vore skreve svære bokverk om kver einaste time. Det vá då det kongeliga norska fjernsyne kom inn i stuene, å Haugar å Vard satt heile byen på håve då di gjekk te cupfinalen. Det i den tiå folk lo av dei så bjynte å leita itte olja i Nordsjøen, å husbankhusene grodde opp så paddehattar øve heile byen.
På¨landets mest populære avholdskafe, Totalen, løyste me alle verdensproblemene, der forelska me oss å det blei me satt på båten. Det vá nådelaust, å nesten ikkje te å holda ut. Ute i verden dreiv "kjekkasane" den kalde krigen, mens den eine astronauten itte den andre sadigt satte nye rekordar i verdensromme. Te slutt landa di på månen.
The Shadows med "Apache", "Kon Tiki" å "Atlantis", dominerte popmusikken i begynnelsen, seinare komThe Beatles med sin fyste LP så hette "Please Please Me", å hadde "Love Me Do" på rillene samen med "Do You Want To Know A Secret", "I Saw Her Standig There", å "Twist And Shout". På kino blei Hoppalong Cassidy å Tarzan skifta ut med James Bond, å me gjekk adle inn i "dronningens tjeneste".
The Beatles kom aldri te Haugesund, men det gjorde te di grader hippiane med longt hår å slengbokser. Det vá på den tiå Ole Paus å Lillebjørn Nilsen spilte gitar å røykte hasj på visefestivalane te Tittan.
Bambinoen blei bytta ut med stereoanlegg, å Long Playing platene øvetok. Me gjekk skeptiske øve fra melk på flasker, te melk på papp. Softisen kom det sama gjorde milksjeiken å pommes fritten.